Arbeiderpartiet og Oslo
Kommunevalgprogram 2007-2011
Velkommen til Arbeiderpartipolitikk i hovedstaden. I dette programmet forteller vi om det vi vil gjøre i byen. I tillegg har Arbeiderpartiet et program for hver av Oslos 15 bydeler. I disse programmene vil du finne mer detaljerte planer for hvordan Arbeiderpartiet vil utvikle de ulike delene av Oslo.
_
”Prøv noe. Hvis det ikke virker, prøv noe annet. Men i himmelens navn, prøv å gjøre noe. Det er dette som er politikk.”
Franklin D. Roosevelt
”Er’e så nøye a?”
”Politikk er’kke noe for meg.” Har du hørt det før. ”Samme hvem som styrer, det blir det samme likevel.” Det er Gundersen som sier dette. Han sitter på T-banen sammen med en god venn.
”Hørte du om hu dama på 88 som ble kasta ut av sykehjemmet,” fortsetter han.
”Det kan dem vel ikke gjøre,” svarer kameraten.
”Jo da, det sto i avisa.”
Hun ble kastet ut, og Gundersen ble forbannet. Kanskje skjønte han akkurat da at politikk betyr noe også for ham selv. At politikk dreier seg om hundrevis av små og store avgjørelser som har betydning for hvordan vi har det i byen. Det er et politisk valg om vi skal ha nok plasser på sykehjem og hvor trikken skal gå, og hvor ofte den skal gå. Det er et politisk valg om de eldre skal få hjemmehjelp en gang i uka, eller hver femte uke._
Hvis du synes slike ting er viktig, så bør du bruke stemmeretten din, og du bør stemme på det partiet som vil mest mulig det samme som du selv.
Du kan jo begynne med å lese dette programmet, og se hva du synes.
1: En by for barna
Min første skoledag
På min første skoledag var det fint vær og sol. Jeg tok følge med min bestevenninne som bodde i samme blokk som meg. Vi hadde kjent hverandre i to år, helt siden hun kom fra Iran til barnehagen min. Vi gledet oss til å begynne på skolen. Nå skulle vi få lære bokstaver og tall. Mest av alt gledet vi oss til å få nye venner.
Den nye barndommen
En helt ny verden har bokstavelig talt flyttet inn i Oslo. Det gir oss fantastiske muligheter til å lære nye ting om andre kulturer. Aller viktigste er det å lære barna at alle er like mye verdt og at alle har noe de kan være stolte av. Skolen må ta i bruk all den bagasje skolebarna har med seg inn på skolebenken uavhengig av opprinnelsesland, religion og klesdrakt. Vennskap er avgjørende for læring, mestring og trivsel i skolen, og vil være med å bryte ned barrierer mellom ulike kulturer. Da vil fremtidens barn likestille påsketur på fjellet med hytta i Punjab. Sammen skal barna få en barndom med impulser fra alle verdens hjørner.
Bedre forslag
I løpet av noen få tiår har mye endret seg i Oslobarnas liv. Det store flertallet av barna er ikke lenger hjemme på dagtid sammen med en av sine foreldre, men tilbringer det meste av dagene sine i barnehagen og etter hvert i skolefritidsordningen før og etter skoletid. Så selv om barna er foreldrenes ansvar, leves deler av barndommen også utenfor hjemmet. Barna våre er prisgitt at den tiden de har med andre barna og de voksne som jobber der, er god og trygg. Barnehage og skolefritidsordning skal være mye mer enn oppbevaring av barn. Barnehagene er barnas første steg inn i det store fellesskapet. Her møter de andre barn og andre miljøer, og her formes holdninger og verdier. Foreldrene skal være trygge på at det er bra for barna å gå i barnehagen. Skolen skal være en felles møteplass for barn i Oslo. Det er Arbeiderpartiets mening at alle bør gå i den offentlige skolen, og at skolen må ha så høy kvalitet at den er et naturlig valg for foreldrene.
1. Det skal være barnehageplass til alle
Alle barn skal ha rett og mulighet til å gå i barnehage. Kommunen har hovedansvaret for å sikre full barnehagedekning. Det må bygges og drives nok barnehager, slik at alle som ønsker det kan få en plass, også de som jobber utenom normal arbeidstid. Det skal også være nok plasser i studentbarnehagene. Alle skal dessuten få et tilbud om gratis ”åpen barnehage” som vil bli et treffsted for barn og foreldre i alle bydeler. Det er nødvendig med fantasi og fleksible løsninger når vi skal finne lokaler og arealer til barnehager, samtidig som vi må sørge for å tilby barna gode og trygge omgivelser. Det er på høy tid å pusse opp mange av Oslos barnehager.
2. Gode barnehager
Barnehagene må ha nok kvalifiserte ansatte. Når vi bygger ut mange nye plasser må vi også sørge for at det blir flere førskolelærere, og Oslo må samarbeide med Høyskolen i Oslo og andre om å få det til. Ved sykdomsfravær må det settes inn vikarer slik at planlagte aktiviteter opprettholdes og øvrige ansatte ikke slite ut som følge av underbemanning. Barnehagene bør få flere muligheter til å ta med barna på gym, skiskole, turer, teater, biblioteket, og i svømmehallen. Maten i barnehagene skal være sunn og god, og det lønner seg å ansette kjøkkenassistenter. Vi ønsker også at det i større grad skal tilbys egne friluftsbarnehager, idrettsbarnehager og musikk/kulturbarnehager.
3. Gratis barnehage noen timer hver dag
Barn som går i barnehage lærer seg norsk. Derfor må det være gratis kjernetid i barnehagen for alle barn, særlig i de strøk av byen der minoritetsandelen er høy. Barn som ikke går i barnehage skal også lære norsk før skolestart. Foreldrene må involveres i norskopplæringen, og de skal også få norskkurs hvis de trenger det.
4. Skolefritidsordning
Før og etter skoletid skal barna ha et godt tilbud så de slipper å være alene hjemme. I dag er det trangt og bråkete i mange skolefritidsordninger, og for få ansatte. Arbeiderpartiet vil ha bedre kvalitet, bedre lokaler og flere ansatte. Det skal legges større vekt på innholdet. Når skolefritidsordningen blir bedre er det viktig å sette ned prisen, så alle får råd til å ha barn der. Det bør være søskenrabatt hvis man har flere barn i skolefritidsordningen, eller hvis man i tillegg har barn i barnehage.
5. Heldagsskole
Arbeiderpartiet vil at Osloskolen skal være en heldagsskole. For de yngste betyr det at dagens skolefritidsordning etter hvert blir en del av skoledagen. Leksehjelp, støtteundervisning og fritidsaktiviteter skal være en del av innholdet i heldagsskolen. Idrettslag og andre organisasjoner kan medvirke verdifullt til en slik heldagsskole. Arbeiderpartiet vil begynne arbeidet med å få til heldagsskolen ved gradvis å redusere satsene i SFO, og ved å gi en time gratis skolefritidsordning midt på dagen.
6. Gode lærere og godt læremiljø
Gode lærere er det aller viktigste for å ha en god skole. Skolene må ha råd til å ansette nok kvalifiserte lærere og til å gi faglig påfyll til de lærerne som er i skolen. Det må stilles krav om at lærerne gjennomgår etterutdanning. Skolen trenger flere tospråklige lærere, som også kan rekrutteres til lederstillinger.
Gode skolemiljø der elevene trives dreier seg både om sosiale forhold og fysiske omgivelser på skolen. Elevene må tas godt i mot slik at de blir kjent med hverandre og med lærerne. Vi må slå ned på all mobbing.
7. Lære mer
Arbeiderpartiet vil at elevene skal lære mer i skolen. Det skal brukes mer tid på faglig fordypning i norsk, matte og engelsk og på mer fysisk aktivitet. Arbeiderpartiet vil at Osloskolen skal være en skole i utvikling som kan tilby ulike pedagogiske alternativer i undervisningen.
8. Flere lærlingeplasser
I dag opplever mange av de som velger en yrkesfaglig studieretning å bli stående uten lærlingplass. Kommunen skal opprette lærlingplasser i alle kommunale virksomheter. Det er et mål at kommunen skal ha minst én lærlingplass pr. 1000 innbyggere. Kommunen skal lage forpliktende avtaler med næringslivet og øke lærlingtilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger.
9. Bedre videregående skoler
Videregående skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever skal få tildelt større ressurser.
10. Helsestasjoner og skolehelsetjeneste
Helsestasjonene er viktige kontaktpunkter for barn og familier. De må gjøre mer for å avdekke behovet for støtte hos den enkelte familie. Helsestasjonene må også spille en større rolle som døråpnere til andre tiltak, som familiesentre, leksehjelp og støttekontakter.
I Grorudalen deler 1100 elever én helsesøster. Hvor mye tid har han til å slå av en prat om pubertet og seksualitet med unge? Det forebyggende arbeidet blant barn og unge avhenger at det blir flere helsesøstre og -brødre i skolene. Så blir det lettere for elevene å snakke med noen, og vi får samtidig holdt bedre øye med helsen til skolebarna.
11. Barn skal leke med andre
Det er viktig at alle får være med ferie-, fritids-, kultur- og idrettsaktiviteter for barn og unge. Ulike organiserte fritidsaktiviteter skal kunne komme inn på skolene, slik at elevene kan teste ut forskjellige aktiviteter som musikkorps, hjelpekorps og idrett. Deltakelse skal være gratis. Særlig foreldre med minoritetsbakgrunn må få vite hvordan de selv og barna kan delta.
12. Foreldrene må med
Foreldre er viktige støttespillere for skolen. Før skolestart må foreldrene informeres om hva barnas skolegang innebærer. Gjennom foreldremøter og kontakt med den enkelte familie må skolen arbeide for å sikre allsidig rekruttering til arbeidsutvalg (FAU) og driftsstyrer ved skolene. Det er særlig viktig å trekke med foreldrene til barn med minoritetsbakgrunn.
13. Informasjon og tolk
Foreldre trenger å forstå informasjon de får om barna sine. Og de trenger å kunne prate med skole, barnehage, helsestasjon og fritidstilbud. Det er en forutsetning for inkludering. Skole, barnehage og fritidstilbud må legge opp til informasjon på flere språk der det trengs. Tolketjenesten må behandles med større alvor, det må bli flere tolker og de må ha tilstrekkelige språkkunnskaper.
14. Barn med spesielle behov
Noen barn har behov for ekstra tilrettelegging i skole og fritidsliv. Det er helt nødvendig å utvide tilbudet til funksjonshemmede og andre med spesielle behov. Skolene må få bedre råd til å følge opp elever og til å hjelpe foreldre med å undersøke hvordan barna deres kan få den beste utdanningen. Køene for å undersøke om barn trenger ekstra hjelp er for lange.
15. Når barn blir forsømt
Når barn blir forsømt og utsatt for overgrep, må hjelp og støtte settes inn raskt. Det krever godt samarbeid mellom barnevern, ungdomspsykiatri, skole, barnehager, foreldre og andre berørte parter. Barnevernet må ha nok penger og kunnskaper. Vi må særlig øke kunnskapen om familier og barn med minoritetsbakgrunn, og styrke tilbudet til barn som er utsatt for, eller vitne til vold i hjemmet. Det er viktig å rekruttere fagpersoner med minoritetsbakgrunn.
_Når vi begynner å tenke på å bli voksne…
Det er i ungdomsskolen vi for alvor begynner å tenke på hva vi skal bli og hva vi har lyst til å drive med. Derfor må de unge lære mer i ungdomsskolen, og ikke minst få større kunnskaper om arbeidslivet og andre sider av det ”voksne” samfunnet. Det er både morsomt og tilfredsstillende å kunne et fag, og det er praktisk å velge en jobb det er bruk for. Derfor er det viktig å få noen smakebiter på hva som finnes videre i utdanningssystemet og i arbeidslivet. Tenk om rådgiveren på skolen hadde spesialutdanning i karriereveiledning.
Den aller største oppgaven er å hindre frafallet i den videregående skolen. Noen kan nok angre litt når de begynner på videregående skole. Derfor må det bli mye bedre yrkesveiledning på forhånd og under utdanningen, så færre velger feil. Det bør kanskje bli lettere å skifte utdanningsretning underveis. Og det bør bli lettere å komme i gang igjen. De som orienterer seg mot yrkesrettede fag må få bedre anledning til å kombinere skole med praktisk arbeidserfaring. Om man stryker i engelsk eller på annen måte mislykkes i å fullføre alt på en gang, så må man kunne få papir på det man faktisk kan. Dårlige norskkunnskaper er en viktig årsak til at unge avbryter skolegangen. Derfor må det bli nok norskopplæring. Skolen skal ha som oppgave å utjevne forskjeller i levekår, slik at enhver blir bedre i stand til å følge sine drømmer for framtiden.
Faksimile fra Aften, 10. september 2011_
Valg 2011
I dag: Søndre Nordstrand
Rune G: Vi må gjøre mer av det som hjelper
Når vi vet hva som hjelper, er det viktig å gjøre mer av akkurat det, sier byrådsleder Rune Gerhardsen til Aften. Vi har kommet til Søndre Nordstrand i vår gjennomgang av oppgaver i de enkelte bydelene. Hva er mer naturlig enn å spørre Gerhardsen om han er fornøyd med situasjonen i Søndre Nordstrand etter fire år med A/SV-byråd.
”Stolt, men ikke fornøyd,” kommer det kontant.
”For fire år siden skjønte vi at vi måtte gjøre noe spesielt her. Fire av ti beboere var under 20 år. Dermed var dette ungdomsbydelen framfor noen. Svært mange av dem hadde dessuten røtter i land utenfor Europa. Dette gjorde – og gjør – bydelen spennende og krevende på en gang.” Ifølge Gerhardsen var det lett å se at vi måtte gjøre noe ekstra for å riste folk sammen, og han trekker fram barnehager spesielt.
Kryss i taket
”Alle fikk plass, og det var noen gratis timer for alle, slik at vi fikk vi alle med. Derfor snakker praktisk talt alle barn i bydelen norsk når de begynner på skolen. Kryss i taket for det,” sier byrådslederen.
På spørsmål om det bare er barnehager de har satset på svarer Gerhardsen at de har tenkt på samme måte overfor skolene. ”Skolefritidsordningen ble åpnet på samme måten, med gratis timer, slik at alle kunne være med, i alle fall på noe. Her må jeg gi all mulig ros til idretten. De har vært fantastiske til å gå inn med sine aktiviteter. Og så har skolene åpnet seg mye mer, og hatt yrende liv utover ettermiddagene og kveldene med rock, håndball og førstehjelpskurs. De som har villet gjøre lekser, har gjort det. De som har trengt det har fått hjelp.”
Utstillingsvindu for inkludering
”Ikke glem fritidsklubbene,” sier Gerhardsen videre. De er svært viktig i en bydel med mye ungdom, og det var mye om å gjøre å gjenåpne de som var nedlagt.
Den nye videregående skolen på Bjørnholt ble en suksess fra første time, og er blitt et utstilingsvindu for inkludering og læring. Skolen og elevene har sammen stor ære for at det ble slik. ”Når vi ser at noe virkelig hjelper, tar vi sikte på å gjøre mer av det,” sier Gerhardsen.
2: Gammel og god
Halvorsens Konditori
”Dette skjønner jeg ikke,” sier Synnøve. Hun sitter på konditori sammen med en venninne. ”For fem år siden skadet jeg armen min,” fortsetter hun. ”Det var såpass alvorlig at det er mye jeg ikke greier lenger. Derfor fikk jeg hjemmehjelp. Til å begynne med kom hjemmehjelpen hver uke. Etter et år kom hun hver fjortende dag. Nå har bydelen bestemt at hjemmehjelperen skal komme og vaske enda sjeldnere. Da blir det jo umulig å holde det rent hjemme. Dessuten kommer det forskjellige hjemmehjelpere hver gang. Da blir jeg jo aldri ordentlig kjent med dem.”
Bedre forslag
Det er køer overalt i eldreomsorgen i Oslo. Derfor må alt bli bedre. Det viktigste er å ta de eldre på alvor. De eldre er ikke en puslete og svak gruppe. Mange eldre er kraftfulle mennesker som er i stand til å ha et godt liv som pensjonist. Men så vil også mange etter hvert trenge hjelp i hjemmet, medisinsk oppfølging eller plass i en god institusjon. De eldre er også svært glade i eldresentrene sine. I de siste årene har de fleste eldresentrene i Oslo vært truet av nedleggelse. Dersom Arbeiderpartiet vinner valget signaliserer vi ”faren over” for byens eldresentre. Vi vil lage bedre transportløsninger for eldre og funksjonshemmede, og det skal bli lettere å få trygghetsalarmer.
Erfaring er mye verdt
Før var du gammel da du rundet 60. I dag føler de fleste 60-åringer at de er midt i livet, med mange muligheter foran seg.
Vi har etablert en mengde ordninger i den tro at alle gjerne ville ut av arbeidslivet tidligst mulig. Slik er det ikke. Selvsagt er det mange som er slitne eller har helseplager, og som ikke orker å arbeide. Men svært mange vil gjerne fortsette i arbeidslivet, særlig hvis de hadde litt kortere arbeidsdager, 3 eller 4 dagers uke og litt lengre ferier. Som en av landets største arbeidsgivere må Oslo Kommune bli et ideal for gode løsninger for seniorene i arbeidslivet. Da slår vi to fluer i en smekk. De som vil kan fortsette å arbeide, og som samfunn drar vi nytte av verdifull erfaring og høy kompetanse som godt voksne arbeidstakere har. Samfunnsregnskapet får dobbelt pluss: Det blir lavere utbetalinger til pensjoner og det blir flere som bidrar til verdiskapningen.
1. En verdig alderdom
Arbeiderpartiet vil at de eldre, på samme måte som andre, selv skal bestemme hvordan de skal innrette sine liv. Eldre mennesker er like ulike som andre, både i bakgrunn, helse og kultur. Derfor trengs det varierte helse- og omsorgstilbud.
2. Valgfrihet og kvalitet
De som ønsker det skal få anledning til å bo i egen bolig, men samtidig skal alle eldre ha trygghet for at de skal kunne komme på sykehjem den dagen behovet oppstår. Ved å bygge ut sykehjemstilbudet blir fritt sykehjemsvalg en reell frihet. Kvaliteten skal styrkes i et samarbeid mellom brukerne, pårørende og de ansatte. Arbeiderpartiet går i mot konkurranseutsetting av sykehjem og hjemmetjenester, og vil at ansvaret for sykehjemmene skal tilbakeføres til bydelene.
3. Seniorboliger og omsorgsboliger
Arbeiderpartiet vil etablere kvartaler med seniorboliger for eldre som ønsker å bo for seg selv, men samtidig i fellesskap med andre eldre. Det må også bygges flere omsorgsboliger med et noe høyere støtte- og pleienivå. Dette må være fleksible tilbud som kan benyttes permanent, vintertilbud eller tilbud over kortere perioder. I tilknytning til slike boliger må det være medisinske tjenester, fotpleie, eldresenter og kantine. Slike boliger bør finnes i alle deler av byen og være tilgjengelige også for folk med dårlig råd.
4. Hjemmetjenester uten stoppeklokke
Hjemmetjenestene må ha kapasitet til å dekke eldres behov for praktisk bistand og pleie i hjemmet. Det bør tildeles tilstrekkelig antall timer med hjemmehjelp, slik at den enkelte bruker i samarbeid med hjemmehjelpen kan bestemme hva som skal gjøres fra gang til gang. Det er viktig at det er samme person som kommer hver gang, og at den enkelte selv trives med den hjemmehjelperen som kommer.
5. Vi hjelper hverandre
I våre dager er det sjelden at nære pårørende, barn og barnebarn bor i nærheten av sine eldre slektninger. Både for barn og eldre er det viktig å knytte kontakt og vennskap mellom generasjoner. Skolene bør få til at elevene tar et ansvar overfor eldre og hjelpetrengende i nærmiljøet, slik at de både kan hjelpe til med enkle hverdagsoppgaver som å rydde, handle, hente post og måke snø. På denne måten får unge og eldre også bedre kontakt med hverandre. Dersom frivillighetssentraler, borettslag og frivillige organisasjoner samarbeider kan vi nå fram til mange som i dag føler seg ensomme.
6. Trygghet
Eldre skal føle seg trygge på at de får den hjelp og støtte de har behov for til rett tid. Arbeiderpartiet vil lage trygghetsavtaler slik at de eldre selv kan bestemme innholdet, f.eks om de vil ha telefonsamtaler, besøk, trygghetsalarm eller annet. Etter at det ble innført egenandeler har mange frasagt seg slike alarmer. Arbeiderpartiet vil at disse alarmene skal være gratis for alle pensjonister.
7. Eldresentre
Eldresentre er noe av det aller viktigste vi har for de eldre. Det må være gode tilbud fra flere eldresentre i hver bydel, og de må være åpne og imøtekommende overfor alle. Eldresentre skal være frie og mangfoldige institusjoner, styrt av de eldre selv. Tilsvarende må dagsentrene ha høy kvalitet og være åpne for alle.
8. Økt mobilitet
Mange eldre trenger hjelp når de skal bevege seg i byen eller i nærheten der de bor. TT-ordningen skal fortsatt gjelde, men den må suppleres med andre transportløsninger, for eksempel i regi av eldresentrene. Flere eldresentre har i dag egne transporttjenester til og fra senteret. Disse ordningene bør kunne utvides til å gjelde transport i sin alminnelighet, og samordnes med servicelinjer og tilsvarende tilbud.
”I Norge er det mange som går tur med hundene sine, men der er få som går tur med sine eldre.”
Pakistansk taxisjåfør i Oslo
3: Skape og dele
Gjør din plikt, krev din rett
Et av de aller første slagord Arbeiderpartiet hadde, var ”Gjør din plikt, krev din rett”. Legg merke til rekkefølgen. Først plikten. Alle måtte bidra til produksjonen og skape resultater. Ikke noe kom av seg selv. Men når verdiene var skapt, skulle de kjempe for en rettferdig fordeling. Det skulle ikke være slik at arbeiderne gikk på luselønn mens eierne tjente seg rike. Det ble mange tøffe kamper. Arbeidsledighet og tilbakeslag. Men også seiere og framskritt.
Slik må det være i framtida også: Gjøre vår plikt, og kreve vår rett.
Middag hos statsministeren
Hvis alle skal ha en jobb, må det også være en jobb til alle. Økonomisk framgang skapes i samarbeid. Norsk Hydro startet med en bedre middag hjemme hos statsminister Christian Michelsen. Professor Kristian Birkeland fikk gründeren Sam Eyde til bords. Dermed var det gjort. Partnerskap mellom myndigheter, forskning og bedrifter. Da vi fant olje ble også virksomheten bygd opp i et samvirke mellom næringslivet og myndighetene. Vi er på vårt beste når vi får til et slikt samarbeid. Får å få det til må kommunen spille en mye mer aktiv rolle i dag. Det er ikke nok med middager.
Bedre forslag
Arbeid er grunnlaget for all velferd. Gjennom arbeid skapes verdier for samfunnet, og gjennom arbeid fordeles verdiene ut til befolkningen. Derfor er det avgjørende at alle er i lønnet arbeid. De fleste velferdsordninger i Norge er utviklet i krysspunktet mellom plikt og rettighet. Arbeidsledighetstrygden ble laget som en sikkerhetsordning for dem som mistet arbeidet. Men de hadde også plikt til å være på hvileløs jakt etter nytt arbeid, og dersom de fikk en jobbmulighet, måtte de ta den i mot, selv om det ikke var drømmejobben. Arbeiderpartiet vil bygge samfunnet videre i denne tradisjonen. Vi skal skape verdier i fellesskap, og dele resultatet rettferdig. Begge deler er like viktig.
Oslo har mange forskjellige typer bedrifter, både lokale frisørsalonger og internasjonale oljeselskaper. Vi vil at byen skal ha plass til alle næringer. Vi vil at store selskaper skal legge kontoret sitt til Oslo istedenfor andre skandinaviske hovedsteder, og vi vil markedsføre Oslobedrifter som skal ut og konkurrere. Vi vil gi god service til småbedriftene i Oslo og gjøre det enda mer attraktivt å starte opp for seg selv.
Osloregionen er særdeles viktig for nasjonen Norge, som drivkraft innen forskning og nyetablering, og som åpning til det internasjonale forsknings- og næringslivet. Oslo skal være en spydspiss for norsk næringslivsutvikling i utlandet.
1. Kommunen og bedriftene
Næringslivet står alltid overfor mye papirarbeid og byråkrati. Svært ofte er bedriftene avhengig av kommunal saksbehandling eller annen service fra kommunen. Næringslivet signaliserer ofte at treg og byråkratisk saksbehandling hemmer verdiskapingen. Arbeiderpartiet vil at kommunen skal hjelpe bedrifter og gründere gjennom den kommunale saksbehandlingen. Svært mange i byen har også lyst til å starte eget firma. Gründere må få kommunens hjelp og støtte til å komme i gang, og det kommunale veiledningsarbeidet må vektlegges høyere.
2. Kunnskapsbyen
Det skal merkes i byen at Oslo har landets største universitet og flere høgskoler. Det gir oss særlige forutsetninger for å skape verdier på nye arenaer som krever kunnskap og kompetanse. Allerede i dag gjøres mange oppfinnelser og drives mye nyskapende arbeid i Oslo. Det vil lønne seg for byen om kommunen, næringslivet og forskningsinstitusjonene kan samarbeide bedre.
3. Attraktiv studentby
Oslo skal være en god by for studenter. Undersøkelser viser at det ikke er mulig å leve bare på studiestøtten. Oslo kommune må inngå samarbeid med samskipnadene for å få regulert flere tomter til billige studentboliger og bedre tilskuddsordninger for studentbarnehagene. Kommunen må også samarbeide med utdanningsinstitusjonene om å gjøre studentkulturen mer synlig.
4. Energistrategi
Oslo er en betydelig eier og aktør i det norske energimarkedet. Arbeiderpartiet mener at fellesskapet fortsatt skal eie kraftressursene og strømnettet. Derfor vil vi styrke Oslos posisjon, og innlede samarbeid med andre energiselskap i Oslo-regionen. Energiselskapene gir betydelige inntekter til Oslo, men eierskapet skal også ha et industrielt perspektiv, blant annet må det satses på nye energikilder.
5. Konkurrere internasjonalt
Næringsutviklingen i Osloregionen vil i framtida bli enda sterkere knyttet til internasjonal, og særlig europeisk næringsutvikling. Oslo kommune må markedsføre hovedstadsområdet internasjonalt. Ikke minst må Oslo satse på å være vertskapsby for internasjonale kongresser, konferanser, møter og større idrettsarrangementer.
6. Arbeid for alle
De som ikke selv klarer å få jobb må tilbys individuelle sysselsettings- og arbeidsprogrammer. Arbeiderpartiet vil gjennomføre ungdomsgarantien som sikrer alle under 25 år jobb, lærling- eller studieplass innen tre måneder. Andre arbeidssøkere skal sikres slike tilbud innen 12 måneder. Kommunen må samarbeide nært med den nye arbeids- og velferdsetaten NAV.
Grunnlovens §110:
”Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit arbeide”
7. Arbeid framfor trygd
Det er bedre å betale folk for å arbeide enn å betale dem for å la være. Vi må ha et arbeidsliv som har plass til alle. Penger som i dag går til arbeidsledighetstrygd, sosialhjelp, uføretrygd, attføringspenger etc. må også brukes til å skape jobber, og tilpasse dem for de som trenger det. Kommunen har mange uløste oppgaver som kan egne seg for slike tiltak.
8. Ny start
Flere steder har det vært prøvd ut å hjelpe arbeidsledige til å starte sine egne arbeidsplasser. Arbeiderpartiet vil prøve ut kontor- og arbeidsfelleskap for arbeidsledige der de kan lære å starte egen bedrift mens de mottar støtte.
9. Arbeid og språkopplæring sammen
Det er nødvendig med arbeidsmarkedstiltak der norskopplæring er en del av tiltaket. Det er viktig med rask og god kvalifisering av dem som nylig har kommet til byen fra andre land. Samtidig er det viktig å gi en ny sjanse til dem som av en eller annen grunn ikke ennå har lært nok norsk til å delta i arbeidslivet.
10. Karrieresenter
Innvandrere har ofte vansker på arbeidsmarkedet og får lite igjen for kompetanse de har fått andre steder enn i det norske utdanningssystemet. Byen har ikke råd til å sløse bort disse ressursene. Vi vil opprette et karrieresenter som bistår med arbeidsformidling, godkjenning og kvalifisering.
Kommunale inntekter og rettferdig skatt
Kommunen får sine inntekter fra skatter, avgifter, gebyrer og overføringer fra staten. Gjennom mange år har bidragene fra staten vært for lave til å kunne løse kommunens mange oppgaver på tilfredsstillende måter. Den rødgrønne regjeringen har imidlertid ført en helt annen politikk og økt bidragene til kommunen betraktelig. Kommunens økonomiske situasjon er dermed sterkt forbedret.
En stor del av kommunens egne inntekter kommer fra kommuneskatten. Oslo har i mange år brukt høyeste skattesats for kommuneskatten, og Arbeiderpartiet vil, slik alle de andre partiene også vil, fortsette med det. For at skattesystemet skal virke rettferdig er det avgjørende at alle betaler den skatten de skal. I dag unndras store summer fra beskatning, og kommunen, det vil si byens borgere, går glipp av flere hundre millioner kroner. Dette er penger som kunne vært brukt til skoler, barnehager, sykehjem og annen omsorg, men som i dag havner ufortjent i private lommer.
Arbeiderpartiet vil derfor samarbeide med Finansdepartementet om en sterk offensiv mot skatteunndragelser. Finansdepartementet er allerede i gang med å effektivisere skatteetaten og styrke Økokrims kapasitet til å følge opp anmeldelser om skattejuks. Kommunen selv må følge opp dette ved å gjøre Kemneren i stand til å drive inn de skattene kommunen skal ha. Kombinasjonen av disse grepene vil gi store inntekter til kommunen.
For å styrke kommunens inntektsgrunnlag har Arbeiderpartiet ved flere valg programfestet innføring av eiendomsskatt. Det er en tidkrevende prosess å forberede og gjennomføre innkrevingen av en slik skatt, bl.a. fordi det er nødvendig å foreta en full omtaksering av byens eiendommer. Vi vil derfor ikke foreslå eiendomsskatt i denne perioden, og konsentrere innsatsen om å bekjempe skatteunndragelsene.
4: Ren og trygg by
Paris
Det er hyggelig å gå i Paris tidlig om morgenen. Du kan gå langs Seinen, klatre opp på Montmartre eller slå et slag langs Champs Elysee. Det første som slår deg, er hvor rent det er. Hvis du er tidlig nok ute, skjønner du hvorfor. Paris vasker sine gater hver natt. Mange europeiske storbyer gjør det. ”Hvorfor gjør ikke vi det,” tenker jeg, i det jeg svinger inn på en fortauskafé for en enkel frokost.
Bedre forslag
En by skal være trygg og ren. Absolutt trygg og absolutt ren. Det betyr forsterket innsats mot kriminalitet og andre trusler folk utsettes for. Og det betyr at vi må gjøre mye mer for å holde byen ordentlig. Vi vet at dette er noe hele byen ønsker. Det er nødvendig med en særlig innsats i sentrum, men det er også nødvendig å arbeide med renhold, fremkommelighet og belysning også i ytre by.
1. Byen skal vaskes hver natt
For å sikre at byens borgere møter en ren by hver dag, må byens sentrum rengjøres hvert døgn, fortrinnsvis på morgenkvisten før byen våkner.
2. Søppel skal fjernes hele tiden
I byens sentrale områder skal søppel fjernes kontinuerlig. Egne renholdspatruljer skal patruljere i sentrumsgatene og plukke søppel etter hvert som det dukker opp. Renholdspatruljene kan være jobbtilbud for de som trenger å få jobb. Bilvrak må fjernes øyeblikkelig og det må ikke tillates at bygg forfaller slik at de blir farlige eller til sjenanse for folk.
3. Stopp hærverk, tagging og forsøpling
Byen må ikke akseptere hærverk, tagging og forsøpling. Det er også viktig å reparere skader og fjerne forsøpling med en gang det oppstår. Arbeiderpartiet vil ha patruljer som arbeider kontinuerlig med dette. Når taggere blir tatt skal de pålegges å reparere skader og fjerne griseri de har påført byen.
4. Kast selv
Den enkelte borger har også et ansvar for å holde byen ren. Det skal settes ut flere søppelkasser. I parker og på badestrender skal søppelbeholderne være mange nok og store nok til at søpla ikke blir liggende å flyte rundt søppelkassene. Det må være egne beholdere for engansgriller.
5. Fremkommelige vintergater
Rydding av gater og fortau må være et offentlig ansvar. Næringsdrivende og gårdeiere må bidra økonomisk.
6. Flere toaletter
Det er nødvendig med flere og lettere tilgjengelige toaletter i byens sentrum. Dette kan være både betjente og ubetjente toaletter. Arbeiderpartiet vil også samarbeide med kafeer og restauranter om dette.
7. All kriminalitet må bekjempes
Foten må settes ned for all kriminalitet i byen. Kommunen må få større myndighet til å påvirke politiets ordensoppgaver.
8. Forbud mot salg av kampvåpen
Det må bli forbudt å selge kampvåpen i Oslo. Vi vil innføre permanent våpenamnesti for å inndra ulovlige våpen.
9. Bekjempe gjengkriminalitet
Gjengkriminalitet vokser fram som et alvorlig problem i Oslo. Det er avgjørende for tryggheten i byen at politiet avskaffer slik kriminalitet. Det er nødvendig med et antigjengprosjekt for å oppspore og knekke denne virksomheten.
10. Vold
Arbeiderpartiet vil ikke godta at det er vold og slagsmål i sentrum i helgene. Arbeiderpartiet vil ta skjenkebevillingen fra skjenkesteder som skjenker mindreårige og som ikke klarer å opprettholde ro og orden i og omkring stedet. Politiet må få anledning til ”straksreaksjoner” overfor skjenkesteder Nye tildelinger av skjenkeløyve må skje slik at det vi blir kvitt den sterke konsentrasjonen av skjenkesteder i deler av Oslo sentrum.
11. Vold mot kvinner
De fleste voldshandlinger skjer hjemme. De som blir rammet er ofte kvinner og barn. Vi må bygge ut varslingsordninger som kan avdekke hjemmevold, og vi må ha krisetelefoner og sentra som kan ta i mot de som er rammet eller truet. Bordellvirksomhet og trafficking bidrar til et usunt kvinnesyn. Politiet må legge stor vekt på å bekjempe slik virksomhet. Voldtektsofre må få hjelp umiddelbart etter misgjerningen. Voldtektsmottakene må ha kapasitet til å ta i mot de som er rammet. Arbeiderpartiet vil gjennomføre holdningsskapende arbeid for å motvirke overgrep mot kvinner.
12. Mennesker og lys gir trygghet
Der det er mennesker til stede er det alltid tryggere enn i folketomme gater. Arbeiderpartiet vil at det skal være bemanning i parker, gravlunder og i sentrale bystrøk, som dels har ordens- og ryddeoppgaver og som dessuten vil være trygghetspersoner. Renholdspatruljer med synlige uniformer og trafikkbetjenter bidrar også til økt trygghet gjennom sitt nærvær. Det må være god belysning i sentrumsgatene og på gangveier i bydelene. Det skal være trygt å gå hjem.
13. Trygg Taxi
Taxinæringen er inne i en bekymringsfull utvikling. Drosjene står uten noe å gjøre mer enn halve arbeidstiden. Derfor er det nødvendig med bedre kapasitetsutnyttelse av sjåfører og biler. Dessuten trengs sterkere kontrollordninger for å hindre skattejuks og at passasjerene blir svindlet. Taxisentralene må få anledning til å frata løyver og sparke sjåfører som ikke følger reglene. Det er videre nødvendig med bedre opplæring av sjåførene og en felles godkjenningsordning. Arbeiderpartiet vil sammen med næringen skape et nytt system for drosjene i Oslo.
5: Byen og byrommene
1299
Akershus festning ble påbegynt i 1299, da Håkon V Magnussen flyttet hovedstaden fra Bergen til Oslo. Det er 700 år siden. Etter en stor bybrann i 1624 flyttet Christian Kvart byen fra Bispevika og opp under festningen. Gatemønsteret han laget, Kvadraturen, ligger der enda. Det er snart 400 år siden. Det er spennende å tenke på at mye av det vi gjør i dag også skal vare lenge, kanskje i flere hundre år.
Vannkraften fra Akerselva gjorde Oslo til industriby. Nå er det meste av industrien borte. I de gamle fabrikklokalene er det boliger, skoler, idrettsanlegg, kulturinstitusjoner og restauranter. Langs elva har vi fått en sammenhengende park slik at vi kan spasere fra havna og helt opp til Maridalsvannet.
Det har tatt 1000 år å bygge byen. Vi skal bygge den videre i god forening mellom det gamle vi skal ta vare på, og det nye vi skal skape.
Bedre forslag
95 prosent av alle reguleringsplaner i Oslo fremmes av private. Private utbyggere har ansvaret for infrastrukturen i de store byggeprosjektene. Kommunen selger unna eiendommer til private interesser. Til sammen gir dette private interesser større innflytelse på byutviklingen i Oslo enn i de fleste europeiske byer. Når private interesser styrer, blir det kortsiktige løsninger. Private som satser penger, vil selvsagt ha dem igjen raskt. Ingen privat investor har 100-årsperspektiv på sine investeringer. Det er det bare kommunen som kan ha. Derfor har Arbeiderpartiet et bedre forslag. Kommunen må planlegge mer og styre sterkere. Kommunen må selv investere i den nødvendige infrastrukturen og kjøpe opp tomter og eiendommer og dermed være en viktig motor i byutviklingen.
En vandring langs fjorden…
Gjennom storparten av forrige århundre var havnen først og fremst havn. Det var liv og røre, men havnen var lukket for byens borgere. Nå er det annerledes. Etter hvert blir all havnevirksomhet konsentrert i områdene omkring Sjursøya. Der vil det være havnevirksomhet i enda mange år. Resten blir tilgjengelig for oss alle. Da går det an å tenke seg en vandring langs sjøsiden…
Kyststien starter ute ved Sollerud. Innerst i Bestumkilen kan du velge å gå hele runden rundt Bygdøy, eller skjære rett over mot Frognerkilen. Bygdøyrunden er fin hvis du vil ta et bad på en av de mange strendene, eller gå innom den nye folkeparken ved Bygdøy Kongsgård. Langs den bilfrie Frognerstranda går du videre forbi ferjeterminalen for Colour Line og nye boligstrøk på Filipstad og Tjuvholmen. Også her vil det være badeplasser og lekeområder som ungene kan kose seg på. Aker Brygge har fått en konkurrent på Akershusstranda langs festningen. Her er det kveldssol som gjør det behagelig å sitte ved en av de mange restaurantene. De store cruiseskipene som ligger til kai gir liv til byen, og er flotte å se på, men vi vil ikke at de skal skygge for festningen og byen, og vi vil slett ikke at sikkerhetstiltakene skal hindre folk å vandre langs havna. På Vippetangen er kornsiloen blitt til hotell. Revierhavna som vi i dag opplever som et usedvanlig rotet terminalområde for ferjetrafikk, er blitt til et trivelig område der det er hyggelig å ankomme for alle som kommer sjøveien til byen. Bjørvika skal bygges videre ut som et spennende byområde med moderate høyder og ikke framstå som en mur mot byen. Det må være forretninger, kafeer og kulturinstitusjoner langs gatene. Fra operaen kan du ta gondolbanen opp til Ekebergrestauranten. Her nyter du byens beste utsikt, tar et deilig måltid eller spaserer rundt i skulpturparken som omgir restauranten. Herfra ser du ned på Sørenga som også er blitt et åpent og spennende boligområde med badestrand og kanskje akvarium.
Fra Ekebergrestauranten kan du forresten ta trikken til Tryvannstårnet. Så kan du spasere ned til Holmenkollbakken og avslutte dagen med et besøk i hopptårnet og middag inne i hoppet.
”Vi hugger noen trær og bygger parkanlegg der”
DeLillos
1. Byrommene og møteplassene
Det er byrommene som skaper bylivet. Vi må ha god belysning i parker og på offentlige områder. Torgene i sentrum må pusses opp og fylles med aktiviteter. Arbeiderpartiet vil lage nye uterom i sentrum ved å utvikle tomme tomter. Gamle branntomter og ruskete parkeringsplasser skal bli lekeplasser og fellesrom. Hagene kan ha epletrær, lekestativ, blomster og benker. Noen av torgene må ha aktiviteter og arrangementer. Youngstorget bør bli et skikkelig markedstorg. Prisene for å leie plass kan ikke være så høye at de kveler aktiviteten.
2. Nytt og gammelt
Oslo har mye fin arkitektur, og noe dårlig. Det må legges større vekt på kvalitet i byggingen av nye bygg, og i opprustingen av gamle områder. Arbeiderpartiet ønsker å fremheve de interessante områdene, sånn at kvaliteten blir mer synlig for folk i byen. Mye av den indre bykjerne ble påbegynt i 1880-årene, og består av murgårder på fire og fem etasjer. Dette er unikt i Europa. Arbeiderpartiet ønsker å videreutvikle ideen om murbyen som attraksjon.
3. Gondolbane
Arbeiderpartiet vil bygge gondolbane fra Bjørvika og opp til Ekebergrestauranten. Prosjektet må gjennomføres i et samarbeid mellom kommunen og private.
4. Drabantbyene
Flere av Oslos drabantbyer er nedslitte og trenger byfornyelse. Kommunen må benytte seg av statens nye heisfond for å få installert heiser i blokker som ikke har det. Arbeiderpartiet ønsker å gjøre en del av disse områdene om fra drabantbyer til mer helhetlige bymiljøer. Ny småhusbebyggelse, torg og gaterom kan være nye innslag i en rekke av våre drabantbyer. Sentrene skal ha bedre tilbud og gode nærmiljøaktiviteter. Arbeiderpartiet vil også ruste opp T-bane- og togstasjonene slik at de blir trygge, praktiske og pene.
5. Knutepunkter
Også utenfor bysentrum vil Arbeiderpartiet ha levende nærmiljøer med vekt på felleskap og byliv. Vi ønsker nye boliger i naturlige bydelssentre. Omkring trafikknutepunktene bør det kunne bygges tettere enn andre steder. Boligfortetting må skje uten å komme i konflikt med områdenes særpreg.
Bydelsutvalgene må ha stor innflytelse på utformingen av bymiljøet i sine bydeler.
6. Boligbygging
Oslo opplever en sterk vekst i folketallet. Derfor må vi fortsatt bygge mange nye boliger. Arbeiderpartiet vil at kommunen skal ha bedre muligheter til å styre boligbyggingen. Kommunen må kjøpe tomter og klargjøre dem for bygging. Det må settes av plass til skoler, barnehager, sykehjem og andre tjenester. Det er viktig å sikre variert bebyggelse over hele byen, slik at folk kan fortsette å bo i samme strøk selv om de ønsker å skifte bolig. Ettroms- og små toromsleiligheter er bare aktuelt å bygge i områder med svært få slike boliger.
7. Eie sin egen bolig
Oslos boligpriser er i dag rekordhøye, og det er mange som ikke har råd til å kjøpe sin egen bolig. Det er dumt, for når folk eier boligen sin blir det jevnere fordeling av formue i Norge. Derfor vil vi bygge flere boliger, og billige utleieboliger for ungdom der man sparer opp egenkapital. Det skal gis flere etableringslån og kommunen skal bruke forkjøpsretten på vegne av beboere. De som bor i kommunal bolig kan hjelpes til å kjøpe egen bolig. Når kommunen selger boliger må den også kjøpe nye.
8. Kunstnerkvarter
Hausmannskvartalene har gode forutsetninger for å bli Oslos spesielle kunstnerkvarter. Arbeiderpartiet vil at loftene bygges om til atelier for ulike typer kunstnere. Kvadraturen, med sine gode byrom, gallerier og nærhet til et variert uteliv kan bli et attraktivt kultur- og boområde.
9. Frigi botsfengselet
Botsfengselet må flyttes ut av sentrum. Den gamle delen av fengselet må bevares og brukes som et spennende kulturhus og områdene rundt må åpnes for folket.
10. By uten barrierer
Vi har nettopp hatt en oppussing av Karl Johan som har gjort gaten vanskelig tilgjengelig for bevegelseshemmede. Byen må planlegges slik at den er tilgjengelig for alle overalt.
11. Miljøtunneler
Mer av biltrafikken bør legges i tunneler. Dette gir store forbedringer for miljøet, og vi gjenvinner store arealer som kan brukes til friområder, barnehager, lette idrettsanlegg og lignende. Arbeiderpartiet støtter de tunnel- og lokkprosjektene som inngår i Oslo-pakke 3.
12. Marka og grønne lunger
Markagrensen skal ligge fast. Arbeiderpartiet vil forsterke vernet av eksisterende friområder og parker i byen gjennom en ”indre markagrense” som gir samme vern som den ytre markagrensen. Større deler av strandsonen må gjøres tilgjengelig for folk. Bygdøy gjøres til bypark. Oslo må få flere gjestehavner og båtplasser.
Groruddalen: Muligheter, ikke problemer
Groruddalen skal være et flott sted å bo, et utfordrende sted å arbeide og et spennende område med gode grøntmiljøer og spenstige kulturopplevelser
Arbeiderpartiet vil gjøre store forandringer i trafikkløsningene i Groruddalen. Trondheimsveien skal nedgraderes og få mye mindre trafikk. Vi vil lage et eget tungtransportnett slik at denne trafikken ikke plager boligmiljøene. Vi vil legge lokk over E 6 fra Alnabru og opp til Karihaugen. Dermed slipper vi mye støy og støv, og vi gjenvinner verdifulle arealer som gir enorme muligheter. E 6-lokket vil være finansiert når Stortinget vedtar Oslo-pakke 3, men Arbeiderpartiet er allerede i gang med et arbeid for å forskottere prosjektet slik at det kan iverksettes allerede fra 2010/11. Det er også en god ide å knytte sammen T-banene til Vestli og Ellingsrud og lage en ringbane i Groruddalen.
I California har de sitt Silicon Valley. Det er spennende å tenke seg tilsvarende faglige miljøer innenfor medisinsk forskning og teknologi med utgangspunkt i de fagmiljøer som allerede finnes ved Aker sykehus, Medisinaldepotet og Statens legemiddelkontroll. Hvorfor skal vi ikke få til en høyskole i området også, for eksempel med linjer for logistikk og annen virksomhet som finnes i dalen?
Idretten er en viktig arena for inkludering. Arbeiderpartiet vil gjennom føre programmet for flerbrukshaller som Oslo Idrettskrets har tatt initiativet til. Over 120 000 innbyggere i dalen vil glede seg over å få et badeland på Rommen og flerbrukshaller både her og andre steder i dalen, og Alna-elva skal bli et attraktivt midtpunkt i det flotte naturdraget i bunnen av dalen.
Vi håper å få staten med på å flytte Bredtvedt kvinnefengsel. Sammen med den nedlagte Bredtvedt skole får vi dermed mulighet til å etablere ”kulturslott” og andre kulturaktiviteter og kanskje skole igjen. Dessuten må vi la fantasien blomstre slik at vi kan bruke Tveten Gård, Trosterudvillaen, Nedre Fossum gård og andre tilsvarende anlegg på kreative måter.
Groruddalen har langt flere muligheter enn problemer.
6: Kultur i et grenseløst Oslo
Sirkus i byen
”I dag skal vi på sirkus,” sa mor. Lille Annemor gledet seg grenseløst. Hun hadde vært på sirkus en gang før. Men da var hun liten, bare fire år. Nå var hun fem. Hun husket at hun hadde vært litt redd de store hestene, men det var litt fint også med hun damen som hoppet fra den ene hesten til den andre. Men Annemor gledet seg mest til klovnene.
Bedre forslag
Det er avgjørende for et godt byliv at det skjer mye i byen, og at både barn, ungdom og voksne har et variert tilbud av ting de kan se, oppleve og være med på. Byens kulturspekter må både være underholdende, utfordrende, krevende og utforskende, og således bidra til å utløse krefter og inspirasjon hos den enkelte. Det finnes mange skapende krefter i byen som kan bidra til et slikt rikt byliv. Men det er helt nødvendig med en aktiv og romslig kommune som er åpen for de mange initiativ, og som tar egne initiativ. Slik er ikke byen i dag.
Og hvis skal kunne oppleve spennende kultur- og kunstuttrykk må vi ha kunstnere som kan skape. De må også ha gode vilkår i byen. Slik er heller ikke byen i dag.
1. Kino og teater
Arbeiderpartiet vil at kommunen fortsatt skal ha et stort ansvar for byens kinoer, Konserthuset og Oslo Nye Teater. Det betyr blant annet at disse institusjonene ikke skal selges til private.
2. Interessante og morsomme museer
Oslo har mange museer. Mange av dem bygger fortsatt på passive og gammeldagse presentasjonsmetoder. Arbeiderpartiet vil gjøre byens mange museer morsommere og mer opplevelsesrike enn i dag. Arbeiderpartiet vil utvikle Munchmuseet videre på Tøyen. Barnekunstmuseet og Bymuseet bør flyttes til bedre og mer sentrale lokaler. Museene skal være gratis om vinteren. Arbeiderpartiet vil samarbeide med universitetet om planene om historisk museum, middelalderpark og om mulig flytting av vikingskipene til Gamlebyen.
3. Kunst, musikk og meget annet
Oslos kulturliv vokser. Når det blir flere øvingslokaler og atelierer, blir det flere som får prøve seg. Byen må ta vare på de spennende miljøene som finnes, som Tøyen Trafo, Det Åpne teater eller Strykejernet, og skape nye som i Schouskvartalet. Arbeiderpartiet vil fjerne køene til byens Kultur-og musikkskoler.
4. Snelda
Snelda er en liten øy i Bjørvika som ikke finnes lenger. Ildsjeler i byen har kommet opp ideen om å lage et ”Snelda” i dette området som en scene og kulturhus for kunstnere med minoritetsbakgrunn. Arbeiderpartiet mener dette er et riktig og viktig skritt i utviklingen av et inkluderende samfunn.
5. Festivaler og annen moro
Gjennom de siste årene har det vokst fram en rekke festivaler og kulturarrangementer i Oslo. Øya-festivalen, Mela-festivalen og Granittrock er eksempler på festivaler som allerede har fått godt fotfeste i byen. Arbeiderpartiet vil opprette en egen service for alle som vil arrangere noe i byen. Særlig er det viktig å hjelpe til med tillatelser, installasjoner og andre praktiske oppgaver. Kulturlivet skal vite at kommunen er ”på parti.”
6. Kulturhus for unge
Oslo mangler tilbud for unge som er for gamle for fritidsklubb og for unge for bylivet i sentrum. Derfor er det en god ide å få til kulturhus som er store og morsomme nok til å fungere som en mellomstasjon. Majorstua og Tøyen kan være aktuelle steder.
7. Rock, ridning og klatring
Musikk- og kulturskolene er svært populære, og må utvides slik at flere kan komme inn. Når ungdommen selv vil lage rockefabrikk, skatepark, rideskole, klatrevegg og annen moro må kommunen bistå med det.
Det må være flere fritidstilbud i hver bydel, med flere voksne som jobber der. Forskjell mellom fattig og rik viser seg ofte i hvilke fritidsaktiviteter man kan være med på. I Oslo er det viktig å hjelpe til med at alle får være med, i hvert fall på noe.
8. Kultursti og kulturskattejakt
For å stimulere interessen og deltagelsen i byens kulturliv vil vi at kommunen skal være med på initiativ for å øke oppmerksomheten om alt som foregår i byen, for eksempel kulturstier, kulturskattejakt, Kjenn din by, vandreturer langs Akerselva, Gjøvikbanen som kulturbane osv.
9. Ung kultur
Vi vil innføre et ungdomskort som gir rabatt på kulturtilbud i Oslo.
10. Ja til graffiti – nei til tagging
Graffiti er en kulturell uttrykksform som hører byen til. Vi vil at det etableres vegger og flater der det skal være lovlig å utfolde graffiti, plakatkunst og lignende. Tagging og hærverk på privat og offentlig eiendom er og blir forbudt.
11. Spennende bibliotek og åpne bad
Arbeiderpartiet vil modernisere byens bibliotek etter mønster fra nye bibliotek i andre byer. Det betyr at bibliotekene vil møte befolkningen på en mer aktiv og inkluderende måte. Bibliotekene må ha åpningstider også om kveldene og i helgene. Det samme må gjelde for badene og andre aktuelle tilbud. Arbeiderpartiet vil bygge flere svømmehaller som kan brukes både til konkurranser og for folk flest.
12. Lettere adgang til badestrender og marka.
Om sommeren vil vi ha bedre ferjeforbindelser til badestrendene i Oslo-fjorden. Frognerseterbanen skal forlenges til Tryvann. Arbeiderpartiet vil ha en sammenhengende kyststi fra Bygdøy til Fiskvollbukta.
13. Ut på tur, aldri sur
Det må bli enda flere bysykler, sykkelveinettet må bygges videre ut og gang- og turveinettet må stadig utvikles slik at vi får et mest mulig sammenhengende nett i byen, og fra byen og ut i marka. Det må bygges en skikkelig sykkelrute gjennom byen fra øst til vest.
14. Rettferdig fordeling av opplevelser
Det er stor forskjell på folks mulighet til å nyte godt av de tilbudene byen gir. Noen føler seg ensomme midt i storbyen, andre har psykiske plager som gjør det vanskelig å være med. Arbeiderpartiet vil samarbeide med frivillige organisasjoner for å trekke flere med i byens fellesskap.
Mosjon og rekorder
Tre millioner dugnadstimer i året legges ned i Oslo-idretten. Foreldre og annet folk hjelper til med trening, transport, arrangementer, loppemarked, vask av treningstøy og plastring av skrubbsår. Arbeiderpartiet sier tusen takk til alle som bidrar til at barn og ungdom kan boltre seg med utallige idretter over hele byen. Det trengs enda flere gode krefter dersom vi skal ta i mot alle som vil være med. Dessuten trengs det flere anlegg, ikke minst næranlegg og flerbrukshaller. Arbeiderpartiet mener at det bør være minst en idrettspark eller flerbrukshall i hver bydel. Det betyr skøyter om vinteren og nesten hva som helst om sommeren. Dermed vil kunstløpsjentene treffe ishockeygutta, eller omvendt. Disse hallene vil også romme dans, teater, rock og alt hva hjertet begjærer. For ikke å si kafeer og klubblokaler.
Og så skal vi ha ski-VM i 2011. Det betyr at Holmenkollbakken blir større og at vi får ny bakkerekord. Ved å bygge innendørs skøytehall på Valle Hovin blir Oslo igjen en komplett vinmtersportsby. Det skal lages skateanlegg på Voldsløkka og ved Jordal, og alpinanleggene i Tryvannsområdet, som er det mest besøkte i Norge, skal bygges ut.
Gull og mosjon er jo ikke noe dårlig slagord.
7:Klima, miljø og mennesker
Foran på T-banen
”Bestefar,” roper lille Lasse. ”Hva slags bil hadde faren din da du var liten?”
”Det fantes nesten ikke biler da jeg var liten,” svarer bestefar. ”Og vi hadde i hvert fall ingen.”
”Men hva kjørte dere med da?”
”Vi kjørte ikke. For det meste gikk vi. Så fikk vi trikk i byen. Jeg var ganske stor før vi fikk oss bil,” svarer bestefar.
”Jeg liker å kjøre med T-banen,” sier Lasse. ”Særlig hvis jeg kan sitte helt foran. Da kan jeg se når vi suser forbi alle bilene på veien. Hvorfor står alle bilene stille på veien, bestefar?”
”Det er ikke plass til alle bilene på veien,” svarer bestefar. ”Derfor må de stå i kø. Og da kommer de sent fram, og bilene slipper ut eksos.”
”Hva er eksos, bestefar?”
”Det er den røyken som kommer ut av røret bakerst på bilen. Og den er farlig den, Lasse,” sier bestefar.
”Hvor farlig da?”
”Giftig,” svarer bestefar.
Norges laveste klimautslipp
En grad eller to høres ikke mye ut. Men blir det to grader varmere er det nok til at klimaet blir annerledes. Det blir mer nedbør, varmere vintre og ekstremt vær. Virkningene blir sterkest i fattige land, men også vi vil merke at havene stiger og været blir ekstremt. Det er vi mennesker som er årsak til klimautslippene, og det må gjøres en innsats i alle land. Vi i den rike delen av verden er de største klimasynderne, og Arbeiderpartiet vil at Oslo skal bli best i Norge på å redusere utslippene av klimagasser. Hermed utfordrer vi norske kommuner til konkurranse om det laveste utslipp per person. Vi setter oss som mål at utslippene fra Oslo skal reduseres med 50 prosent innen 2030.
Viktigst er det å redusere biltrafikken og kjøre med renere drivstoff. Vi må gjenvinne avfall i stedet for å brenne det, særlig må vi slutte å brenne plast. Nye bygninger må ha mindre oppvarmingsbehov og vi må stille strenge krav til energibruken. Det dreier
seg simpelthen om å legge om byens politikk og vår egen adferd på mange områder.
Derfor trekker Arbeiderpartiet opp enn sterk visjon for utbyggingen trikk og bane i byen. Vi tenker oss å binde sammen Grorud-og Furusetbanen, og forlenge Furusetbanen til A-hus sykehus. Det er også spennende å tenke seg en ringbane i Groruddalen som kan binde områdene bedre sammen. På den andre siden av byen må Kolsåsbanen få en like sentral betydning, og forlenges til de store boligområdene på Rykkinn. Selvsagt må det bli gode trikkeløsninger for Bjørvika og den nye Kværner-byen
1. Trikk, buss, T-bane og tog skal gå oftere
For å få flere til å sette bilen hjemme, må trikk, buss, T-bane og tog gå oftere og komme raskere fram. I sentrum skal trikken og bussen skal gå hvert 5. minutt. T-banen skal gå hvert 10. minutt, oftere i rushtida. Trikk og buss skal helst gå i egne traseer og i kollektivfelt. Enkelte gater bør være kollektivgater. Der trikk og buss går sammen med øvrig trafikk skal de ha fortrinnsrett i gatene. Trafikklysene skal reguleres slik at trikk og buss får grønt lys. Forbud mot parkering som hindrer kollektivtrafikken skal håndteres strengt. Det skal være lett for bevegelseshemmede å bruke trikk, bane og buss.
Det er ikke kommunen som bestemmer over toget, men Arbeiderpartiet har allerede krevd kvartersruter ved stasjoner med stor trafikk, som Holmlia og Haugenstua.
2. Bedre kort- og rabattordninger
For å få flere til å bruke T-bane, trikk og buss må det være bedre kort- og rabattordninger enn i dag. Det alminnelige takstnivået må også reduseres. Som et første skritt reduseres prisen på månedskortet med 100 kroner. Ale studenter skal kunne bruke studentkort, uavhengig av alder.
3. Lett å sette fra seg bilen
Det skal etableres innfartsparkering i tilknytning til kollektivknutepunkt, hvor man kan sette fra seg bilen og bytte til buss, bane eller tog. Sentrum innenfor ring 1 skal først og fremst være for folk, ikke for biler. Arbeiderpartiet vil derfor gjøre sentrum innenfor ring 1 bilfritt og samtidig etablere en sentrumsring på trikken.
4. Drivstoff med lavere utslipp
Biler og busser slipper i dag ut store mengder klimagasser. Flere bør bruke biodrivstoff i stedet for bensin og diesel, men i dag er det for få fyllstasjoner for dette i Oslo. Oslo kommune må sørge for at det etableres flere stasjoner for biodrivstoff og flere ladestasjoner for el-biler. Oslos busser må bruke drivstoff med lavest mulig utslipp av klimagasser, og nye busser som kjøpes inn må være miljøvennlige. Ved tildeling av taxiløyver må det stilles miljøkrav til drosjene.
5. Sykkel og båt
Sykkel er en god fritidsaktivitet og bør også bli et enda mer brukt transportmiddel. Det krever flere og bedre sykkelveier og bedre anlegg for sykkelparkering. Indre Oslofjord egner seg svært godt til båttransport. Vi må få taxibåter og båtruter i havnebassenget.
6. Avfall skal gjenvinnes
Å brenne en liter plast gir like mye utslipp som å brenne to liter olje. Oslo skal derfor slutte å brenne plast, men heller kildesortere og materialgjenvinne dette. Det skal etableres en ordning for dette så fort som mulig og senest i 2009. Et biogassanlegg skal etableres for å utnytte energien i matavfallet. Restavfall skal brukes til oppvarming i fjernvarmenettet.
7. Stans giftspredning
Miljøgifter fra fyllinger og industritomter må fjernes og det må lages oversikter som viser utviklingen i ryddingen av fyllingene. Arbeiderpartiet vil ta en pause i slamdeponeringen ved Malmøykalven og undersøke om deponeringen medfører giftspredning i Oslofjorden. Landdeponi må vurderes som et alternativ for videre deponering.
8. Oppvarming
Klimautslipp kommer av at vi varmer opp hus med elektrisitet og olje. Nye bygninger i Oslo må bygges med mindre oppvarmingsbehov, for eksempel lavenergiboliger og passivhus. Det skal stilles strengere krav til energibruken i nybygg. Det må gis støtte til at eldre boliger knytter seg til fjernvarme eller bygger ut alternative oppvarmingsmåter. Olje skal utfases som oppvarmingskilde i Oslo, og det skal gis tilskudd til å erstatte oljekjeler med bio-kjeler.
9. Bedre planlegging
Byen skal planlegges og bygges slik at folk får minst mulig transportbehov. Det må fortettes langs knutepunkter. Offentlige etater og private bedrifter må få hjelp til bedre mobilitetsplanlegging. Godstransport bør flyttes fra vei til båt og jernbane.
10. Oslo kommune skal gå foran
Oslo kommune skal sørge for å være en foregangskommune på klimaområdet. Kommunens egne reiser bør foregå med kollektivtrafikk der det er mulig, kommunens biler skal ha lave utslipp, de ansatte skal få opplæring i øko-kjøring, bussene kjøre på alternative drivstoff og kommunen skal kjøpe klimakvoter for utslipp fra flyreiser. Oslo kommunes egne bygninger skal være energieffektive.
8: ”Den som henger i en tråd”
Skippergata
Det begynte i Slottsparken. Byens første narkomane fant seg et fristed i et hjørne av parken. Etter en stund ble de jaget. Narkomane hadde ikke noe i Kongens park å gjøre. Så dukket de opp på Egertorget. Etter en stund ble de jaget derfra også. Samme hvor de slo seg til, ble de jaget. Til slutt havnet de på Plata, men byrådet ville ikke ha dem der heller, og fikk politiet til å jage dem bort. De dro ikke langt. Nå finnes de i områdene rundt Skippergata. 50 års narkotikainnsats har ikke løst problemene.
Bedre forslag
De aller fleste har det bra i Oslo. Men likevel vokser 12 000 barn opp i fattige familier, og 40 000 barn har foreldre som er avhengige av økonomisk støtte. Det er fremdeles en god del mennesker som ikke jobber, særlig hvis de har dårlige norskkunnskaper, men også på grunn av ulike helseproblemer. Vi er i ferd med å få en ny underklasse.
Hele poenget med Arbeiderpartiet er solidaritet med folk som holdes nede. Å heve folk fra armod til velstand har vi lang erfaring med. Før var vi mange på vei opp. Nå er det viktig å ikke dra stigen opp etter seg, men hjelpe til med å gi andre et løft. For det er bra for alle når det er bra overalt.
Fortellingen om en god by inneholder mange historier om hvordan byen skal hjelpe dem livet har fart hardt med. Den gode byen klarer også å leve klokt med dilemmaer som oppstår når de vellykkede møter de som sliter. Andre og større byer finner bedre ut av det med sine narkomane og prostituerte. Oslo må bli mye bedre.
Det er ingen mening i at det skal være fattigdom i byen. Ofte er folk fattige fordi de ikke har jobb. De som sliter med rus, psykiatri eller andre problemer har som regel problemer med å være i arbeid.
Ikke sjelden står mennesker på vippen mellom en god eller en tragisk utvikling. Da må vi være der.
Tenk om vi kunne halvere antall rusmisbrukere?
Ikke noe land eller noen by har løst problemene med rusavhengighet. Men tenk om vi kunne gjøre det mindre. Tenk om vi kunne halvere antall rusmisbrukere. Det vil være en enorm forbedring.
Det vil være en god start om alle som er motivert for behandling får det raskt, enten det dreier seg om avvenning eller behandling med legemidler. Køer her er både dumt og uakseptabelt. Vi bør også bruke mulighetene som finnes til å dømme misbrukere til behandling framfor fengsel.
Under og etter behandling må ingen bo i hospitser eller andre steder der det bor andre rusmisbrukere. Gjennom gode boligløsninger og muligheter for jobb kan den enkelte styrke sitt selvbilde og bygge seg opp igjen som samfunnsborger.
Også folk med rusproblemer har krav på et menneskeverdig liv. Sprøyterom og medikamentbehandling kan gjøre tilværelsen enklere. Folk som ruser seg har samme rett som andre til å ferdes i byen. De har også samme plikt som andre til ikke å forulempe noen. Derfor er det en dårlig løsning at de skal ha tilholdssteder i parker og boligstrøk der barn leker, eller i byens sentrale strøk der de lever i konflikt med det øvrige bylivet. Derfor må vi finne frem til væresteder både innen- og utendørs. Her må det være matservering og muligheter til å vaske og stelle seg, slappe av og kunne snakke med fagfolk. Slike væresteder drives i dag av kommunen og av ideelle organisasjoner, og er svært verdifulle innslag i rusomsorgen. Åpningstiden og kapasiteten ved slike væresteder må utvides, og de må utnyttes bedre som møteplass mellom rusmisbrukerne og ulike hjelpe- og behandlingstilbud.
1. Arbeid
Det er gjennom arbeid mennesker sikres en trygg tilværelse og et verdig liv. Den viktigste innsatsen mot fattigdom er å gi alle muligheter til egen inntekt. Vi vet en del om hvem som er fattige og hvorfor. Det er ikke lett i dag for en som lever av trygd å begynne å jobbe. Alt arbeid må lønne seg, og når noen tar initiativ til å få det bedre må de møte oppmuntring istedenfor hindringer.
2. Et sosialt sosialvesen
Det norske sosialsystemet er et sikkerhetsnett som fanger opp de som av ulike grunner ikke har inntekter nok til å mestre sin tilværelse. Arbeiderpartiet mener at den viktigste sosialpolitiske oppgaven er å få flest mulig ut av klienttilværelsen slik at de kan klare seg selv. Der det er mulig bør sosialhjelpsmidler brukes til aktive tiltak for å få brukerne over i arbeid, utdanning eller ulike former for tiltak.
3. Lav husleie i kommunale boliger
Kommunale boliger er bygd av hensyn til dem som sliter med å mestre vanlige boligkostnader. I løpet av de siste årene er det innført ”gjengs leie” (markedsleie) i disse boligene. Arbeiderpartiet vil gjeninnføre rimelige husleier i kommunale leiligheter. I de store kommunale boligene bør det være egen vaktmester. Beboere med ulike typer behov må få nødvendig oppfølging, både for at de selv skal få et bedre liv og for å bedre bomiljøene i gårdene.
4. Toprissystem for nettleie
Strømprisene er i ferd med å bli en stor byrde for mange. Arbeiderpartiet vil lage et toprissystem for nettleien for elektrisk strøm. Opp til et nivå som oppfattes som gjennomsnittlig strømforbruk for ulike familestørrelser og hustyper, skal det være lav leie. Strømforbruk utover dette skal bli dyrere.
5. Flere nye kommunale leiligheter
Et hjem er en forutsetning for å leve et verdig liv. Et rom på hospits er ikke noe hjem. Arbeiderpartiet vil bygge og/eller kjøpe flere boliger slik at det ikke skal være lange køer for å få kommunale boliger. Særlig er det behov for flere familieleiligheter.
6. Klokere botilbud
Ofte blir det slik at folk som trenger hjelp både med bolig og andre ting blir plassert sammen på hospits eller andre steder. Det må etableres flere egne boligtilbud for rusmisbrukere og andre som har store behov for oppfølging. Arbeiderpartiet ønsker å unngå konsentrasjoner av folk som sliter med tilværelsen. Derfor må kommunen sørge for boligmuligheter over hele byen.
7. Skakke hus for skakke folk
I blant trengs boliger med spesiell utforming og innredning for de som ikke uten videre mestrer å bo slik som andre. I Danmark kaller de det ”Skjeve hus for skjeve eksistenser.” Det er boliger som tåler harde belastninger og røffere behandling enn boliger flest. Vi trenger neppe mange slike, men det er viktig å ha tilbud om dette også.
8. Å spørre hvordan det går
Det er mange mennesker som reker rundt i byen, og det er lett for unge å blande seg bort i ting som er verre enn de tror selv. Det er viktig at kommunen bryr seg om det som skjer, og om folk i byen. Derfor må de som jobber i Oslos skyggesider bli mange flere og de må få bedre muligheter til å hjelpe folk. Det er viktig at noen går bort og spør den som sover ute, den som tigger, en gjeng på et hjørne eller den som ser redd ut. Det er lett.
9. Når det blir vrient…
Kommunen har ansvar for å sikre mennesker med psykiske problemer et verdig liv. Folk med psykiske helseproblemer oppgir selv at arbeid, trygg økonomi, bolig og sosialt nettverk er viktigere for livskvaliteten enn behandling. Oslo kommune må støtte tiltak der mennesker med psykiske helseproblemer får et tilpasset arbeid som samtidig gir nok mening og utfordringer. De økonomiske ytelsene til dem som står utenfor arbeidslivet må være gode nok til å leve av. Det trengs møteplasser der man kan bli kjent med andre og nok omsorgsboliger til å gi mennesker med psykiske helseproblemer trygge hjem. Her må vi gjøre mer av det som hjelper og sørge for at gode eksempler etterfølges over hele byen.
10. Hjelpen nærmest…
Ofte vil det være helsetjenesten som først fanger opp de som av en eller annen grunn har mistet grepet på livet sitt. Gratis og oppsøkende helsetjenester for byens utslåtte må bygges opp.
11. På rett kjøl
Det finnes ungdom som ferdes i risikosonene der terskelen til kriminell adferd og rusproblemer er lav. Politiet er ofte de første som oppdager slik adferd, og det er viktig at barnevernet følger opp bekymringsmeldinger fra politiet. Det trengs gode og forebyggende tiltak som kan tiltrekke seg dem som nettopp søker mot ekstreme utfoldelser, både fysisk og psykisk. Når noen står i fare for å falle ut av skolen, blir borte hjemmefra, eller står på terskelen til en kriminell løpebane, må det gripes inn. Ungdommer må få sjansen til å begynne på nytt og følges opp nøye fram til voksenlivet. Det er nødvendig å vri innsatsen mer over på målrettede og individrettede tiltak, slik at ungdom i risikosituasjoner kan følges opp direkte. Ungdom i drift i sentrum må fanges spesielt opp. Innsatsen i Uteseksjonen må dobles.
12. Tigging
Tigging er ikke forbudt, men det er uverdig. Ingen behøver å tigge i Oslo. Internasjonale tiggerligaer må stanses og hjemsendes. Andre tiggere må over i ulike hjelpeordninger.
13. Ideelle organisasjoner
Det gjøres mye godt sosialt arbeid i byen i regi av ideelle organisasjoner. Arbeiderpartiet vil støtte slike organisasjoner, samarbeide med dem og lære av deres erfaringer. På enkelte områder er disse organisasjonene bedre i stand til å møte enkeltmennesker i nød enn kommunens eget hjelpeapparat.
9: En kommune å stole på
Byen
Ordet ”kommune” betyr fellesskap. ”Politikk” kommer fra gresk ”polis”, som betyr by. Kommunepolitikk betyr derfor ”Fellesskap i byen.” Det er ikke noe rart at det er slik det henger sammen. Når folk begynte å bo i byer, var det nødvendig å organisere fellesskapet gjennom normer, rettigheter og plikter. Noen byer er eldgamle, andre er ganske unge. Byer i ulike deler av verden bygger på ulike kulturer og tradisjoner. Felles for alle byer er imidlertid at måten de bygges, utvikles og styres på er avgjørende for borgernes trivsel og velferd. Og det finnes ikke annen måte å lykkes med dette enn nettopp gjennom fellesskap.
Bedre forslag
Kommunens største fiende er byråkrati og tungvinte løsninger. Like ille er det dersom kommunen er lukket og uvennlig mot sine borgere. Kommunen blir ikke åpen, vennlig og romslig av seg selv. Alt avhenger av de styrendes holdninger og oppfatninger av hva og hvordan kommunen skal være. Arbeiderpartiet vil at Oslo skal være en velferdsby. Kommunen skal være et trygt og fast holdepunkt i tilværelsen. Men byen skal også være åpen og imøtekommende overfor alle som vil skape noe.
Arbeiderpartiet ser på de tusenvis av kommunens ansatte som gode medarbeidere og som byens beste ressurs. Arbeiderpartiet vil at menneskenes behov skal styre kommunens virksomhet, ikke markedet.
Først og fremst er det viktig at folk er stolte av byen og av kommunen. Her har vi bedre forslag enn dagens byråd har.
1. Velferdsby, ikke minimumsby
Før vi fikk velferdspolitikk skjedde sosiale tiltak hovedsaklig gjennom veldedighet og spesielle offentlige tiltak for ”verdig trengende.” Den norske velferdspolitikken ble bygd gjennom rettigheter som skulle være tilgjengelig for alle. Dermed ble alle like mye verd i velferdssamfunnet. Høyrepartiene ønsker å gå tilbake til sosiale ordninger fortrinnsvis for de svakeste. Arbeiderpartiet vil ha en omfattende og allsidig velferdskommune som skaper en god og trygg ramme for borgernes tilværelse.
2. Personer foran kroner
Markedet har utmerkede mekanismer til å håndtere produksjon og forbruk av hyssing, tannbørster, seipanetter og frisørtjenester. Derimot svikter markedets logikk og metode når vi skal lære 6-åringer å lese, operere pasienter for grå stær, trøste engstelige gamle mennesker eller kjøre Kjelsåstrikken. På tross av dette ønsker høyrepartiene at det aller meste av kommunens virksomhet skal overlates til markedet. Arbeiderpartiet vil ikke bruke markedsløsninger på områder der markedet gir dårlige løsninger, eller ingen løsninger i det hele tatt. Vi vil at behovene, og ikke markedet, skal styre velferdsutviklingen.
3. Demokratisk by
Det lokale folkestyret er en viktig grunnpilar i det norske demokratiet. Når det nå er blitt direkte valg til bydelsutvalgene utvides demokratiet og legges enda nærmere borgerne. Derfor må bydelene få bedre økonomi og flere oppgaver, bl.a. overta ansvaret for grunnskolen. Det er også viktig for demokratiet at kommunen er åpen mot ulike interesser og aktører i byen.
4. God hovedstad
Oslo vil være en effektiv og god hovedstad som hele landet skal kunne være stolte av. Byen skal ta godt i mot folk fra hele landet. Det skal være lett for besøkende og finne frem til statlige kontorer og andre institusjoner de ønsker å oppsøke. Ingen statsinstitusjoner skal flyttes ut av Oslo.
5. En ordentlig kommune
Oslo skal være en by der ting er som de skal og som fungerer godt. Trikken skal komme når den skal, kemneren skal avdekke skattesnyteri, byen skal være ren og tiltalende, kommunen skal svare på henvendelser, byggesakene må ekspederes raskt, idrettsanleggene skal være i orden og kommunen må være nøye med alt vedlikehold slik at vi tar vare på det vi eier. Byens borgere må simpelthen tas på alvor. Dessuten må det settes mye inn på å finne kontrollrutiner som hindrer svindel og korrupsjon.
6. En enkel og ubyråkratisk by
Oslo er på vei mot å bli et byråkratisk konsern. Kommunen er splittet opp i enheter, foretak og selskap som bestiller, handler og fakturerer hverandre. Ofte er det slik at kommunen ikke har råd eller muligheter til å leie sine egne lokaler. Arbeiderpartiet vil avbyråkratisere kommunen og gjøre tjenesteytingen enklere både for borgerne og for de kommunale virksomhetene.
7. Forslagskasse
Det skal være lett å komme til kommunen med gode ideer til forbedringer, eller til helt nye løsninger og prosjekter. Kommunen vil gjerne ha forslag fra ansatte og borgerne, og det må være noen til å ta imot forslagene, og støtte opp med utarbeiding av praktiske tiltak.
8. Slipp fornuften løs.
Alle vet at vi trenger regler og bestemmelser. Men virkeligheten er mangfoldig og allsidig, og det vil som oftest trengs skjønn og vurderinger i hver enkelt sak. Arbeiderpartiet vil at fornuften skal styre. Det skal være enkelt å melde fra om ting som er ufornuftige.
9. Bedre og nærmere service
Det skal bli lettere å møte kommunen. Åpningstider for bibliotek, bad, museer og lignende må treffe de tider da folk har anledning til å bruke tilbudene. Tilsvarende må åpningstidene for kommunale kontorer og institusjoner være slik at folk kan nå dem utenfor sin egen arbeidstid.
10. Dugnad
Oslo by er et spleiselag og dugnadsprosjekt som skal drives frem i samarbeid med frivillige organisasjoner og folk med engasjement. Kommunen skal samarbeide med de frivillige nettverkene som finnes og opprette nye felleskap der de ikke finnes. Oslo har eldreråd, ungdomsråd og råd for minoriteter. Dessuten finnes et utall sosiale organisasjoner og organisasjoner innenfor kultur, idrett og miljø og naturvern. De må få være med å utvikle byen.
11. Medarbeiderne er kommunens beste ressurs
Kloke og gode bedriftsledere snakker godt om og til sine ansatte. Byrådet i Oslo er antagelig den eneste arbeidsgiveren i Skandinavia som oppfatter sine ansatte som et problem, som snakker dårlig om dem og som håper at kommunen selv taper i anbudskonkurranser. Arbeiderpartiet vil være en arbeidsgiver som bygger på åpenhet, medbestemmelse og inkludering basert på arbeidslivets spilleregler og avtalen om inkluderende arbeidsliv.
Arbeiderpartiet vil føre en aktiv seniorpolitikk. Medarbeidere med lang erfaring skal få betingelser slik at de kan arbeide lenger og kommunen dermed kan beholde verdifull kompetanse.
10: Folk flest bor i Oslo
Ny i Oslo
Det er ikke så lenge siden ingen i Oslo ville leie ut hybel til nordlendinger. Det var jo bare bråk med dem. De drakk og bantes, og de oppførte seg ikke som folk. Alle visste det. Det er ikke lenger skam å snakke dialekt i Oslo. Heldigvis. Vi kan si at nordlendingene er godt integrert i byen. De er Oslofolk de og.
Det er det å være sammen som er å være samfunn. Vi er alle Oslofolk, enten vi er fra Vålerenga, eller fra Røa og heier på Lyn. Noen går med miniskjørt, noen med hijab og noen med hva som helst. Oslofolk kommer fra hele verden, hele Norge og hele byen. Vi har med oss tradisjoner, religioner og holdninger. Vi reiser ofte hjem i ferien, til Koppang eller Punjab. Men vi er Oslofolk. Selv de av oss som aldri møtte kongen på trikken.
Bedre forslag
Byen trenger at alle er med. Det skal være plass til alle og det skal stilles krav til alle. Ingen skal kunne melde seg ut, men ingen skal heller bli utmeldt. Det er det som er å ha plikter og rettigheter. Vi har et ansvar for å gjøre begge deler mer opplagt og mindre vanskelig. Vi vil ha et varmt og romslig Oslo.
Over 20 prosent av byens innbyggere har bakgrunn fra andre kulturer enn den norske. Over 30 prosent av de som begynner på skolen har flerkulturell bakgrunn. Mange er født og oppvokst i Oslo etter at foreldrene deres kom som arbeidsinnvandre for over tretti år siden. Andre kommer fordi de gifter seg med noen som bor her fra før. Noen har kommet som flyktninger og funnet ly og beskyttelse i byen.
Oslo skal fortsatt være en mangfoldig by Arbeiderpartiet godtar ikke at mennesker under noen omstendigheter forskjellsbehandles, utelukkes eller utsettes for vold og trusler.
Politiske programmer pleier å ha et eget kapittel om minoriteter og integrering med en rekke særtiltak. Nå tar Arbeiderpartiet et nytt skritt i arbeidet for å inkludere alle i byen. Vi har istedenfor laget gode forslag for alle i Oslo. De som er spesielt opptatt av vår inkluderingspolitikk vil finne den igjen under alle kapitlene i dette programmet.
Det som hjelper
Det er ikke alltid at politikken er effektiv. Det hender vel at vi gjør det vi pleier, i stedet for det som hjelper. Det hender vi føler sterke krav om at noe må gjøres, og setter i gang noe for å vise handlekraft, for eksempel oppretter en egen etat. Noen ganger gjør vi kanskje noe for symbolenes skyld. Det betyr at vi antageligvis gjør en god del som ikke hjelper. Det å sørge for at barn lærer norsk er det som hjelper aller mest for alt som har med inkludering å gjøre. Arbeid og inntekt er det som hjelper aller mest for dem som ikke får endene til å møtes. Gode tilbud av trikk, buss, T-bane og tog er det som hjelper aller mest for å få en trivelig by og redusere klimautslippene. Når vi vet alt dette er det bare å sette i gang.
Men så er det noe vi ikke vet så sikkert. Hvordan skal vi best få sosialklienter i arbeid? Hvordan får vi folk til å slutte å ruse seg? Hvordan kan barnevernet fange opp de vanskelige tilfellene og hvordan skal de best mulig kunne hjelpe?
Det er mange slike spørsmål vi må ha bedre svar på. Her hjelper det ikke å synse. Vi må undersøke hva som virker og hva som ikke virker. Derfor vil det være lurt å bruke litt penger på dette og samarbeide med universitet og høyskolene om forskning på det som hjelper. Så kan vi gjøre mer av det.
Innlegg
Medlemmer
Arrangementer
Medlem
