Statsminister Jens Stoltenberg benyttet deler av sin nyttårstale til å omtale elementer som er nedfelt i intensjonserklæringen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA), og det er veldig bra! Han kom også inn på problemstillingen med hva slags sysselsetting ønsker vi å ha her i landet når oljen tar slutt, samtidig som at mange mister/ kan miste jobben sin. Det er noe mange arbeidstakere har opplevd rundt i Norge og i verden i tilknytning til finanskrisen som verden har vært rammet av – og er inne i.

Tanken om slike rådslag er ikke ny – men den er trolig mer viktig enn noen gang at den kommer på skinner!
Forslaget er tidligere blitt reist i forbindelse med den høye arbeidsledigheten vi hadde på 90-tallet, hvordan mange mente vi burde bruke oljepengene annerledes med tanke å utvikle fremtidige arbeidsplasser. Det samme spørsmålet dukket om da finanseliten i Norge og i verden begynte utflagging av virksomheter til utlandet, spesielt Kina som ikke hadde noen form for miljøvernlovgivning, streng arbeidsmiljølovgivning, hvor det var/ er forbud mot fagforeninger/ og hvor arbeidstakere i stor grad integreres i arbeidsleire med 100 % kontroll, nesten ingen grad av trygde- og velferdsordninger som skal finansieres.

Forslag om rådslag vedrørende fremtidige arbeidsplasser oppsto innen fagbevegelsen også i forbindelse med debatten om delprivatiseringen av Statoil (men også andre statlige virksomheter med betydelige verdier som private ville ha og har fått makta over). Og husker jeg ikke feil mht tidspunktet, var det også et tema innen fagbevegelsen på det tidspunktet som politikerne startet opp med massiv offentlig AS-ifisering av offentlige virksomheter (blant annet Telenor og kraftselskapene m.fl). Den gangen var det også en diskusjon vedr behovet for arbeidsplasser som ga ny verdiskapning og utvikling – fremfor på å skape en oppblomstring av selskapsadministrasjoner hvor folk for det meste ble satt til å jobbe med ledelse (les fagforeningsknusing) og internfaktureringssystemer.

Markedsliberalismen vant frem, og det private – den rike eliten, har overtatt makten og kontrollen av store deler folkets verdier og eiendom, verdier som aldri hadde blitt realisert dersom ikke det norske folk hadde gitt statsgarantier for å få realisert verdiene. Grådighetskulturen vokste frem i stort mon. Den har igjen resultert i at det norske folk gått inn og reddet det norske banksystemet to ganger, når ”pokerspillet” på børsen har gått galt for finanseliten. Det er på tide at demokratiet tar makten tilbake!
Når sant skal sies, så har det ikke vært noen finanskrise hos arbeidstakere – med unntak av de arbeidstakere som er blitt arbeidsledige – og som har mistet/ fått forringet sin inntekt. Der det har vært en finanskrise er hos den rike finanseliten – det er de som har styrt løpet, det er de som har feilet (i mangel på demokratisk kontroll), og det er de som har fått føle krisen fordi krisen har satt begrensninger på deres grådighetskultur (Norge har her vært et annerledesland i den forstand at det går veldig bra for majoriteten av virksomhetene – og takket være den rød-grønne regjeringens tiltakspakker).
Takket være markedsliberalismen har finansinstitusjoner fått operere mer eller mindre fritt. Politikerne har umyndiggjort seg selv gjennom og deregulere finansmarkedene, å overlate nesten all demokratisk makt, styring, kontroll og revisjon til private.

Det er gylden anledning til også å kunne diskutere hvordan det fremtidige arbeidsliv skal organiseres og hvilke eierstrukturer vi skal i fremtiden. Det er en gylden anledning til å tenke ideologi, solidaritet, og hvordan fremtiden skal se ut på nasjonalt og internasjonalt. Det handler om hvordan arbeid og verdier skal fordeles i fremtiden – også sett i et miljøperspektiv – som statsministeren kom inn på i sin nyttårstale. Bruk av ulike kvotesystemer (eksempelvis fiskekvoter klimakvoter m.fl) – må bringes til opphør – det er ikke annet enn et maktmiddel forbeholdt den rike eliten og et middel til fusk (svart økonomi)!

Finanskrisen er blitt et viktig virkemiddel for den rike eliten til å gå løs på lov- og avtaleverket som skal beskytte arbeidstakerne og trygdede, og sikre disse befolkningsgruppene en god inntekt – og god kjøpekraft. Som nevnt ser vi at den økonomiske veksten har vært formidabel i de aller fleste norske selskapene – herunder oljefondet – til tross for finanskrisen blant den rike eliten. Vi er med andre ord inne i et system hvor arbeidstakere – gjennom sosial dumping skal kompensere finansiere finanselitens finanskrise både nasjonalt og internasjonalt. Og hvor finanseliten mener at samfunnet skal legge til rette for skatte- og avgiftslettesystemer, samt tilrettelegging for skatteparadiser (svart økonomi) for den samme finanseliten. Slik ser vi at utviklingen går i de landene som styres av høyredominerte regjeringer og høyredominert politikk. Det vil si – finanseliten mener at arbeidstakere og trygdede skal betale med dårligere velferdsordninger for å finansiere finanselitens finanskrise.

EUs tjenestedirektiv og fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft – med tilhørende sosial dumping er blitt et viktig virkemiddel for finanseliten til å øke fortjenestene i et enda raskere tempo. Her har høyrepartiene – som har dominert Europa, vedtatt direktiver – som låser all fremtidig politikk til markedsliberalisme og New Public Management-tenkningen sitt alter, og som er bygd på finanselitens prinsipper og ønsker. Etter at politikerne har vedtatt direktivene, frasier politikerne seg et hvert ansvar og muligheter til å påvirke innholdet i direktivene ved å overlate til domstolene og håndheve dem.

Europa har fått et demokrati i krise, og Norge med – gjennom EØS-avtalen! Ikke rart at det stort sett bare er finanseliten og finanselitens nærmeste støtteapparat på ca 43 % som gidder å bruke stemmeretten i EU.

Den offentlige administrasjon består i dag av høyt utdannede personer, og ofte med bakgrunn i utdannelse fra BI. Disse kommer fra samme utdanningsmiljø, og de omgås stort sett hverandre. Det betyr at det offentlige i stor grad styres av tanker og holdninger bygd på markedsliberalisme og New Public Management-prinsipper.

Det er også grunn til å kritisere den nye regjeringen for å ha knyttet til seg i en altfor stor overvekt av statsråder og rådgivere fra samme miljø og bakgrunn – og men veldige unge personer uten særlig bakgrunn fra arbeidslivet! Det er kritikkverdig – i hvert fall fra partier som har en forankring hos arbeidstakere!

Utstøtingssamfunnet av syke, eldre, funksjonshemmede og de med lav formalkompetanse (de med lese-, skrive- og regnevansker) – er et resultat av markedsliberalismen/ New Public Management-systemet – det må også bringes til ende! Tiltakene for å motvirke utstøtingssamfunnet har så langt vært heller puslete, og har generelt i stor grad vært overlatt til fagorganisasjonene å finne løsninger på, og hvor man har møtt stor grad av passiv ledelse.

Tiltak mot utstøtingssamfunnet vil her møte på kraftig motstand gjennom EU/ EØS-avtalen – og det faktum at Norge har valgt å implementere EUs tjenestedirektiv i den Norske lovgivningen. Her er jeg redd for EUs domstoler vil sette en stopper for tiltal mot syke, eldre og funksjonshemmede til fordel for fri flyt av arbeidskraft ved bruk av anbud, omstillinger og nye selskapsdannelser for nettopp å kvitte seg med nevnte utsatte yrkesgrupper.
Nå har statsminister Jens Stoltenberg invitert til en idedugnad på dette – og den må vi vite og benytte oss av – for her må det virkelig kreativitet til for å unngå at det etablerte utstøtingssamfunnet får videreutvikle seg. Tipper at finanselitens grådighetskultur vil bli en sterk motstander her – i hvert fall når det blir fritt frem arbeidsgivere til å ta inn friske unge arbeidstakere fra Europa til 50 kr timen og opptil 60 – 70 timers arbeidsuke i stedet for å bidra til å bekjempe utstøtingssamfunnet.

Klimakonferansen i København nylig, viser at såkalte demokratiske valgte ledere rundt i verden måtte gi tapt for den rike finanselitens styring av verdenssamfunnet – klodens klima måtte gi tapt til fordel for å bibeholde finanselitens grådighetskultur. Våre ledere rundt om i verden svikter 90 – 95 % av befolkningen til fordel for markedsliberalismen og eliten!

Politikere både nasjonalt og internasjonalt må ta tilbake makta, styring, kontroll og revisjon. Det er viktig også i det forebyggende arbeids mot kriminalitet, korrupsjon og svart økonomi.

Statsminister Jens Stoltenberg skal ha all ros for sitt initiativ – den invitasjonen skal vi ta imot. Dette handler om hva slags samfunn vi skal ha for fremtiden, og hvilken fremtid vi ønsker å overlate til våre barn og kommende generasjoner.
Bring menneskeverdet tilbake under begrepet solidaritet og likeverd! Teksten på Samholds fane, som vi kjenner fra 1887 – med ordene ”frihet, likhet og brorskap” gjelder fortsatt! Bring ideologien om et inkluderende samfunn og sosialdemokratisk samfunn tilbake!